hits

En beklagelse

Onsdag 19. mars deltok jeg på NRK1s Trygdekontoret "Rasisme Spessial". Dette var et program jeg hadde sett fram til, fordi det var interessant å få belyst et viktig tema som rasisme også i en utradisjonell setting som hos Trygdekontoret, hvor bekmørk satire er en fellesnevner for alle de kontroversielle temaene som tas opp.

Dessverre gikk det ikke slik jeg hadde håpet på, hverken før, under eller etter sendingen. I kronikken "Ebony og irony" hos NRK Ytring, oppsummerer Thomas Seltzer svært godt hva som egentlig skjedde under innspillingen. Rammene og premissene for min deltagelse i programmet ble endret i siste liten. Dette påvirket meg i en så stor grad at jeg både mistet fokus og fikk svekket dømmekraft.

Rasisme er et sårt og personlig tema for meg. Dette, i kombinasjon med at jeg var emosjonelt opprørt da jeg gikk inn i TV-studioet, gjorde at mye gikk galt.


Når vi kommer til segmentet om lidelsesmonopolet, setter historiker Bård Larsen de antisemittistiske konspirasjonsteoriene i et historisk perspektiv, og programleder Seltzer følger opp med et spørsmål om hvem som har vært flinkest til å kapitalisere på sympati av svarte og jøder. Jeg repliserer da i en selvironisk tone med et karikert syn på temaet Holocaust versus svart slaveri, som jeg tar for gitt at alle forstår er nettopp et karikert syn.

Slik gikk det dessverre ikke. Isolert sett kan utsagnet tolkes i retning av holdninger jeg absolutt ikke har. I ettertid er det lett å se at jeg formulerte meg såpass klønete at det virket som at jeg brakte kjente antisemittiske konspirasjonsteorier og fordommer til torgs. Det er jeg svært lei meg for, og jeg beklager til den norsk-jødiske befolkningen for at jeg la sten til byrden med det utsagnet.

Jeg forstår godt at de reagerer, men jeg kan forsikre om at jeg overhodet ikke har slike holdninger - tvert i mot. Min intensjon var å konfrontere det jeg opplevde som rasistiske påstander om jødene, ikke å støtte slike påstander.

Jeg har mottatt mange gode og konstruktive tilbakemeldinger både fra kjente og ukjente. Dette har vært lærerikt. Jeg har lyttet og er takknemlig for at folk har tatt seg tid til denne dialogen. I tillegg vil jeg svært gjerne takke venner, familie, kunder, samarbeidspartnere og helt fremmede mennesker for all den omsorgen som har blitt vist meg og min sønn den siste uken.

Jeg vet hvem jeg er og hvilke verdier jeg står for. Og med det i bagasjen, i tillegg til denne erfaringen, fortsetter jeg med uforminsket styrke å engasjere meg i det viktige arbeidet det er å bekjempe absolutt alle former for rasisme.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar